Hva er greia med tuting?
Denne kjente mekanismen, dette trykket som blir påført rattet som utløser dette helt skjærende og høye skriket fra mekaniserte fartøy er en ganske internasjonal lyd. Likevel tørr jeg påstå at Norge og Italia har forskjellige oppfatninger av bruken av denne nervespennende lyden. I Norge blir det brukt relativt sjeldent, og den som er skyld i at noen andre må tute kan med rette gå hjem og legge seg og bli der. I Italia derimot, må jeg si at jeg ikke helt har oppfattet med hvilken mening man gjør dette.
I den trafikkerte gaten en vanlig dag skjer det at du i hvert fall i løpet av 5 minutter skvetter til av dette støyende bilskriket. Det er helt vanlig å tute litt her og der, litt sånn "her kommer jeg"-mentalitet om jeg har forstått det riktig. I tillegg er det helt vanlig å tute på pene jenter, noe som forsåvidt også kan skje i mitt nordiske paradis, - men så kan man igjen se på hvor ofte italienerne føler jentene er så pene at de trenger et lite tut, i forhold til mine nordiske kamerater.
Bussen. Jeg har kommet til den oppfatning at bussene i Italia er veldig fan av tuting. Bussjåfører synes å ha en besettelse som gir dem trangen til en såkalt tvangstuting, der de tuter rundt helt uten mål og mening til alles nerveslitende irritasjon.
Så har du trafikkorker. Å, du gode, om du skulle kunne finne en måte å oppleve en måte å bli transportert, av dine egne ben eller hjul eventuelt av andres, uten å komme farlig nært et hjerteinfarkt, gi snarlig beskjed! Det synes å være en uttrykksform for misnøye, for når 40 biler, busser og scootere bestemmer seg for å ha dette tute-ensemble, så går det ikke uoppmerksomt forbi. Jeg tar meg selv i å undre om de faktisk tror det hjelper? Vil disse stakkarslige underbetalte veiarbeiderne legge ned brosteinen noe raskere? Vil den påkjørte eldre damen hoppe opp og løpe vekk med hurtige steg så trafikken kan gjeninnta sin vante gang? I beg to differ!
Og når jeg er inne på støyende lyder fra trafikken... Kan noen vennligst fortelle meg hvorfor, HVORFOR, har ALLE de 50 scooterne som 24/7 står parkert utenfor vårt soveromsvindu alarm? En dame går forbi, og kommer litt borti en av scooterne, og du kan regne med at i hvert fall 3 alarmer står og skriker den nærmeste halvtimen. Igjen lurer jeg på hvordan den italienske mentaliteten her er sammensatt. For når du parkerer scooteren din ved siden av 49 andre scootere og går innendørs, hvordan skal du i alle dager vite når det er din som skriker? Hva-er-poenget?! Kjenner alle igjen sin egen lyd? Jeg så tidligere for meg at dette ikke var en lyd som folk spiller opp på bånd og går hjem og øver på, sånn at de skal kjenne den igjen, men jeg tok visst feil, for hvis de ikke kjenner igjen sin lyd så blir all mål og mening med hele alarmen borte. Det står en scooter og skriker, og italieneren tenker: Hmm, nei, jeg tror ikke det er min nei.. Helt til alle de andre 49 har vært å sjekket at det ikke er sin scooter som står og skriker, faller det den femtiende italieneren inn å gå å skru den av. Og uansett, HVIS scooteren din skulle bli stjålet, hvordan skal du komme deg fort nok ut til å forhindre den kriminelle gjerningen? Her gjelder det å ikke ligge på latsida altså, en må kjenne igjen sin egen alarmlyd, og tenk det kaoset om det skulle vise seg at alle de 50 har den samme lyden! Åneiånei.
Italienerne deler ut bøter om du sniker på kollektiv transport, om du ikke tar i mot kvitteringen din, om du spytter på gaten, om du forsøpler, om du setter deg ned på "de hellige trappene" omkring, men hva med lydforurensing!? Har de helt glemt det, eller er italienere født med en egen type hørsel, som gjør at de kan blokkere ute all tutingen og skrikingen? Gud hjelpes..
Og bare for å nevne det i forbifarten. Sirener. I Norge går det et lite stikk i meg hver gang jeg hører en politi-, ambulanse-, eller brannbilsirene. Men her er smerten mindre moralsk, og mer av fysisk betydning, da det skjærer i trommehinnen i stedet for i min nestekjærlighet. Det går ikke 30 minutter i løpet av en dag uten at jeg hører sirener, som skal nevnes å være betydelig mer støyende enn de norske! Noen ganger tror jeg til og med at jeg har begynt å innbille meg denne lyden, for den går så og si sammenhengende i mitt hode, og jeg blir mer satt ut når jeg IKKE hører den, da lurer på om jeg har blitt døv.
mandag 6. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar