Som dere burde ha fått med dere, så er jeg i Roma nå, og har vært det i snart to uker. Ganske med en gang vi flyttet hit ble jeg kjent med en koselig "mafia"fyr som heter Alfredo. Seinere viste det seg at Alfredo eier en nattklubb her i Roma. Like bak Colosseum, og klubben heter Avenue. Den er todelt, med en VIP-del og en ”vanlig del”. Det er den største klubben jeg noen gang har vært på, med basseng, DJ, gigantiske dansegulv, drinker for 20 euro, og hele pakka. Forrige helg ble jeg bedt dit, som VIP og jeg kunne ta med alle jentene.
Madonna er i Roma på turne for tiden, og jeg hørte rykter om at Alfredo skulle holde VIP afterparty på Avenue etter konserten. Det jeg ikke hadde forventet helt var at Alfredo inviterte oss dit! På slike VIP fester er det viktig å prøve å fylle opp litt med søte nordiske jenter, sa han, og vi fikk den høyeste VIP rangen, den lilla, som også gir rabatt på drinkene, så de nå kostet 10 euro. Vi dro dit nesten hele klassen (jeg fikk lov til å ta med så mange jeg ville). Vi gikk inn sammen, men jeg holdt meg mest sammen med Anlaug, min samboer. Stedet var helt fullt, og vi merket en ganske annen standard enn sist vi var der, for disse folkene hadde klasse, og vi følte oss som potetbønder der vi kom. Bare følelsen av å ha den høyeste VIP rangen på en slik plass er egentlig nok å skrive blogg om. Men dette er langt i fra alt. DJ’en på Avenue i går var DJ ENFERNO feat. i Madonnas Sticky & Sweet Tour! Altså, Madonnas DJ! Ikke nok med det, alle danserne hennes fra musikkvideoene var der, modellene hennes fra kleskolleksjonen og alt! Nå kunne egentlig innlegget sluttet her, for det er heftig nok, men det var langt fra alt det heftige som skjedde på lørdag!
Jeg og Anlaug står og danser, og det var bare så utrolig… AWESOME! Vi lekte skikkelig VIP så vi var helt overlegne mot alle som prøvde å bryte inn i dansen vår, og det ender med at lyset blir stilt mot oss, og folk flytter seg så vi får danse i en liten åpning i folkemengden. Ned fra scenen kommer en av de mannlige danserne til Madonna (husker ikke hva han heter, han er i hvert fall med i videoene) og jentene blir helt hysteriske og skriker etter ham. Han dytter de vekk og går rett bort til oss. Adrenalinet pumper så hardt at det gjør vondt!! Han danser med oss, og Anlaug er GAL, for igjen var hun helt overlegen! Til slutt får han brutt inn, og er den eneste gutten hele den kvelden som fikk danse med Anlaug. Alle så på oss, det var så sinnsykt heftig!
Seinere, etter mange gratis drinker og dårlige sjekketriks gikk vi på dansegulvet igjen. Jeg hadde så vondt i beina at det var vanskelig å stå ordentlig oppreist, men Anlaug har danset profesjonelt de siste årene, og jeg visste hvor utrolig stort dette var for henne. Igjen får vi raskt oppmerksomhet (jeg skal ikke prøve å bortforklare det, det kan ha MYE med at Anlaug er blond, og at vi danset heftig foran scenen hele kvelden) denne gangen får vi oppmerksomhet fra en annen danser, som faktisk står og vurderer oss når vi danser! Anlaug stopper opp, og han sier ”no, no, come on, go on…” En av Madonnas dansere ville faktisk se på, og vurdere oss, når vi danset! Jeg er sikker på at den lille setningen han sa der kommer til å være skrevet inn i hjertet til Anlaug for evig og alltid!
Klokken begynner å nærme seg seks, og dansemuskler og smilehull er helt utslitt, så selv om vi fortsatt var ganske i midten av all oppmerksomheten, så bestemte vi oss for å dra hjem. Jeg fikk tatt et bilde av Anlaug med danserne, og i det vi gikk så bukka de til oss.
Jeg har lest over innlegget nå, og jeg får liksom ikke forklart hvor utrolig heftig det var, hvor utrolig grensesprengende hysterisk morsomt vi hadde det. Det finnes virkelig ikke ord.
Det ENESTE som kunne gjort kvelden bedre, var om Jonas hadde vært der. Det var alt jeg tenkte på, jeg skulle så ønske kjæresten min var med. Jeg savner han helt sinnsykt, tenker på han hele tiden, og når jeg først har opplevd noe så sykt heftig, så skulle jeg ønske han også var der..
Før jeg sier meg ferdig her nå, så må jeg gi en shout out til Svalbard. Hadde det ikke vært for alle mine venner på Svalbard, så ville jeg sikkert ikke hatt guts til å dra på Avenue på lørdag en gang. Takk til Siri, Andrea, Sara, Terese og Pia for at dere har gitt meg selvtillit, og ikke minst forbedret dansingen min relativt mye de siste årene jeg har kjent dere. Og Johan, Odin, Morten, Simen – dere er de beste guttene, og jeg ville aldri vært så trygg på meg selv, og hatt det så heftig kult på lørdag, om ikke dere hadde gjort meg til den personen jeg er.
Hollaaaaa!!!
søndag 7. september 2008
lørdag 6. september 2008
Frustrerte fruer
I denne spennende spesialutgaven av frustrerte fruer, blir du ikke tatt med til Wisteria Lane, nå skal vi følge 4 frustrerte fruer i Via Banchi Vecci Roma!
Ragnhild lengter etter kjæresten sin mange mil unna, ingen Antonio’er eller Phillip’er får hjertet hennes til å endre rytme. Victoria har vell funnet ut at ingen Italienske menn oppfyller kravene hennes så godt som våre nordiske gutter gjør. Alt for lave, alt for søte, og alt for lite barske og nordiske, oppsummerer hun skuffet. Anlaug er vell ganske enig der hun står og frustrert prøver å holde visse hankjønn på en armlengdes avstand. Det er likevel usikre tilstander, de har nok ikke gitt opp håpet helt om at Prins Charming kanskje snakker italiensk.. Hedda er mer hemmelighetsfull, og noen ganger kan det virke som hun tenker på en lenger nord enn Roma, hvem vet? I begynnelsen var det noen smil å se hos jentene når de gikk ute på gata og til stadighet fikk utlevert evige kjærlighetserklæringer og løfter om gull og grønne skoger, mens tilstandene nå har tatt relativt av, og ingen av jentene ser ut til å bli særlig sjarmert av disse innpåslitne elskebassene lenger.
Som frustrerte fruer ellers, så er det ikke bare kjærlighet og solskinn. Vi må også vaske klær. Jeg står med en klesvask lyst tøy, type t-skjorte vask, og programvalgene er små illustrasjoner, og jeg skal velge en. Illustrasjonene jeg kan velge i, er som følger: Stripete genser, en tettere stripet genser, en genser uten striper, en fjær, en hawaiiskjorte, et melkeglass og en genser med krage. Hvis noen har noen anelse om hvilket program jeg burde velge for denne klesvasken, gjerne forklaringer på hvilket programvalg jeg burde velge for andre framtidige klesvasker, kommenter gjerne under! (edit: Mamma, hjelp? )
Frustrerte fruer må være bekymret eller stresset for noe, så det er selvfølgelig vi også. For de snusavhengige begynner snusen å ta slutt, og italienske tobakkforretninger svarer med diverse spørreord når videre innkjøp av snus forsøkes i dette land. Penger er til tider en mangelvare, men staten og avstamning sponser slik at det nesten akkurat går. For søvnglade fruer er bråket om natten begynt å frustrere de fleste. Som fruer flest er kosthold/trening til forskjellige grader også essensielt. Noen (ikke undertegnede!) står opp klokken 6 om morgenen for å ”jogge en tur” FØR den 1 timers lange gåturen til skolen. Noen (ikke undertegnede) har laget styrkerom av stua, og varierer med kreativ yoga. Noen (undertegnede) syns at det å gå i gjennomsnitt 3-4 timer om dagen, drikke masse vann, spise (relativt) sunt og ikke røyke tilfredsstiller hennes krav til forsøk på livsforlengelse. Så det så..
Likevel er vi vel mer frustrerte studiner enn fruer, for det som frustrerer mest, er studiene! Kant og hans tre transcendente ideer, artimetiske dom, a posteriori / a priori! Baah..
Fin!
Edit: – Vi har fått varmtvann!! Yaay! Ikke så frustrerte lenger!!
Ragnhild lengter etter kjæresten sin mange mil unna, ingen Antonio’er eller Phillip’er får hjertet hennes til å endre rytme. Victoria har vell funnet ut at ingen Italienske menn oppfyller kravene hennes så godt som våre nordiske gutter gjør. Alt for lave, alt for søte, og alt for lite barske og nordiske, oppsummerer hun skuffet. Anlaug er vell ganske enig der hun står og frustrert prøver å holde visse hankjønn på en armlengdes avstand. Det er likevel usikre tilstander, de har nok ikke gitt opp håpet helt om at Prins Charming kanskje snakker italiensk.. Hedda er mer hemmelighetsfull, og noen ganger kan det virke som hun tenker på en lenger nord enn Roma, hvem vet? I begynnelsen var det noen smil å se hos jentene når de gikk ute på gata og til stadighet fikk utlevert evige kjærlighetserklæringer og løfter om gull og grønne skoger, mens tilstandene nå har tatt relativt av, og ingen av jentene ser ut til å bli særlig sjarmert av disse innpåslitne elskebassene lenger.
Som frustrerte fruer ellers, så er det ikke bare kjærlighet og solskinn. Vi må også vaske klær. Jeg står med en klesvask lyst tøy, type t-skjorte vask, og programvalgene er små illustrasjoner, og jeg skal velge en. Illustrasjonene jeg kan velge i, er som følger: Stripete genser, en tettere stripet genser, en genser uten striper, en fjær, en hawaiiskjorte, et melkeglass og en genser med krage. Hvis noen har noen anelse om hvilket program jeg burde velge for denne klesvasken, gjerne forklaringer på hvilket programvalg jeg burde velge for andre framtidige klesvasker, kommenter gjerne under! (edit: Mamma, hjelp? )
Frustrerte fruer må være bekymret eller stresset for noe, så det er selvfølgelig vi også. For de snusavhengige begynner snusen å ta slutt, og italienske tobakkforretninger svarer med diverse spørreord når videre innkjøp av snus forsøkes i dette land. Penger er til tider en mangelvare, men staten og avstamning sponser slik at det nesten akkurat går. For søvnglade fruer er bråket om natten begynt å frustrere de fleste. Som fruer flest er kosthold/trening til forskjellige grader også essensielt. Noen (ikke undertegnede!) står opp klokken 6 om morgenen for å ”jogge en tur” FØR den 1 timers lange gåturen til skolen. Noen (ikke undertegnede) har laget styrkerom av stua, og varierer med kreativ yoga. Noen (undertegnede) syns at det å gå i gjennomsnitt 3-4 timer om dagen, drikke masse vann, spise (relativt) sunt og ikke røyke tilfredsstiller hennes krav til forsøk på livsforlengelse. Så det så..
Likevel er vi vel mer frustrerte studiner enn fruer, for det som frustrerer mest, er studiene! Kant og hans tre transcendente ideer, artimetiske dom, a posteriori / a priori! Baah..
Fin!
Edit: – Vi har fått varmtvann!! Yaay! Ikke så frustrerte lenger!!
onsdag 3. september 2008
Italienere
Ciao bella donna! You speaka englisha? What’s your name pretty lady, eh? What’s your name?
Italienere må vell være det mest karismatiske, til tider ekstremt pågående folkeslaget i verden! Til vanlig går vi sammen, vi 4 jentene som bor her i Via Banchi Vecci, og ganske ofte tiltrekker vi oss mer oppmerksomhet enn vi ønsker oss. I det vi runder et nytt hjørne er det som tiden stanser. Alle av det mannlige kjønn stopper opp med hva enn de driver med, stirrer møysommelig, mens jentene snur seg og skuler.
Guttene flørter, løper etter oss, og skriker til oss. Når vi sitter å soler oss på balkongen roper de etter oss 4 etasjer under, og når vi skal på butikken ser det ut til at det er et kappløp mellom de ellers så slappe guttene om hvem som skal sitte i kassa. I begynnelsen var det hele ganske smigrende, men nå har det bare utviklet seg til å bli slitsomt.
En annen ting.. Hvor er de italienske jentene? Når vi er ute på byen er det ikke ofte vi treffer italienske jenter, og hvis vi gjør det så er de sammen med kjæresten sin. Ikke rart de italienske guttene er gale etter oss, når alle de single italienske jentene tydeligvis bor i huler under bakken! De gangene vi faktisk har møtt italienske jenter ute på byen, så får vi ganske internasjonale tilrop, av noen annen karakter enn det vi får av guttene. Hvis jeg ikke tar feil da, kanskje ”bitches!!” og ”fucking sluts” har en annen mer hyggelig betydning når man sier det i Italia. Det må prøves ut…
Vi diskuterte det her om dagen, og jeg må si jeg skjønner reaksjonen til de italienske jentene. Her kommer vi og ufrivillig stjeler guttas oppmerksomhet. Sikkert veldig frustrerende.
Italienere snakker ikke godt engelsk, men de er veldig gira på å hjelpe oss om vi skulle trenge det. Om du tar fram et kart og spør en butikkansatt om de har peiling, så kommer gjerne 3-4 kunder løpende for overentusiastisk å hjelpe til.
”Hey, excuse me, do you speak English?
- Yes!
Oh, great, we’re Norwegians, looking for Via Marghera, do you know where it is?
- Yes!
Good, because we can’t seem to come to an agreement here, isn’t it to the left here?
- Yes
Haha, okey, because someone told us it was to the right, so we just had to ask someone else.
- Yes!
Uh.. Okey.. Well.. Is it far away?
- Yes!
**Nå avbryter klassekameraten min denne givende dialogen mellom meg og en italiensk mann, og sier:
You don’t speak english, you’re just pretending, aren’t you?
- Yes!
Jeg gikk videre for å se om jeg fant noen andre som kunne hjelpe meg. Jeg ser en gjeng parkeringsvakter som står med ryggen til, og jeg sier: Ciao! De snur seg, og til min store forundring ser jeg at de alle bærer på halvautomatiske maskingevær.. Gjett at jeg hadde betalt parkeringsavgiften min hvis jeg hadde vært italiener!
Ja, og min horde med faste lesere husker sikkert at i forrige innlegg nevnte jeg husreglene? Her om dagen var vi hos noen av våre med-studenter som bor litt borti her, og etter hvert ble vi en ganske så stor gjeng med norske studenter. Vestlige, høylytte, og berusa som vi var ringte det plutselig på døren. En av de som bodde der gikk å åpna opp, og etter en stund kommer han fortumlet tilbake.
”Ehh.. Husverten står der, i følge med en politimann med maskingevær. De ber oss dempe oss...”
Så fant vi ut at han bare TULLA!!! Men lignende ting hadde skjedd sist semester, så kollokvielederen sa han ikke hadde vært overasska om det faktisk var sant..
Italienere må vell være det mest karismatiske, til tider ekstremt pågående folkeslaget i verden! Til vanlig går vi sammen, vi 4 jentene som bor her i Via Banchi Vecci, og ganske ofte tiltrekker vi oss mer oppmerksomhet enn vi ønsker oss. I det vi runder et nytt hjørne er det som tiden stanser. Alle av det mannlige kjønn stopper opp med hva enn de driver med, stirrer møysommelig, mens jentene snur seg og skuler.
Guttene flørter, løper etter oss, og skriker til oss. Når vi sitter å soler oss på balkongen roper de etter oss 4 etasjer under, og når vi skal på butikken ser det ut til at det er et kappløp mellom de ellers så slappe guttene om hvem som skal sitte i kassa. I begynnelsen var det hele ganske smigrende, men nå har det bare utviklet seg til å bli slitsomt.
En annen ting.. Hvor er de italienske jentene? Når vi er ute på byen er det ikke ofte vi treffer italienske jenter, og hvis vi gjør det så er de sammen med kjæresten sin. Ikke rart de italienske guttene er gale etter oss, når alle de single italienske jentene tydeligvis bor i huler under bakken! De gangene vi faktisk har møtt italienske jenter ute på byen, så får vi ganske internasjonale tilrop, av noen annen karakter enn det vi får av guttene. Hvis jeg ikke tar feil da, kanskje ”bitches!!” og ”fucking sluts” har en annen mer hyggelig betydning når man sier det i Italia. Det må prøves ut…
Vi diskuterte det her om dagen, og jeg må si jeg skjønner reaksjonen til de italienske jentene. Her kommer vi og ufrivillig stjeler guttas oppmerksomhet. Sikkert veldig frustrerende.
Italienere snakker ikke godt engelsk, men de er veldig gira på å hjelpe oss om vi skulle trenge det. Om du tar fram et kart og spør en butikkansatt om de har peiling, så kommer gjerne 3-4 kunder løpende for overentusiastisk å hjelpe til.
”Hey, excuse me, do you speak English?
- Yes!
Oh, great, we’re Norwegians, looking for Via Marghera, do you know where it is?
- Yes!
Good, because we can’t seem to come to an agreement here, isn’t it to the left here?
- Yes
Haha, okey, because someone told us it was to the right, so we just had to ask someone else.
- Yes!
Uh.. Okey.. Well.. Is it far away?
- Yes!
**Nå avbryter klassekameraten min denne givende dialogen mellom meg og en italiensk mann, og sier:
You don’t speak english, you’re just pretending, aren’t you?
- Yes!
Jeg gikk videre for å se om jeg fant noen andre som kunne hjelpe meg. Jeg ser en gjeng parkeringsvakter som står med ryggen til, og jeg sier: Ciao! De snur seg, og til min store forundring ser jeg at de alle bærer på halvautomatiske maskingevær.. Gjett at jeg hadde betalt parkeringsavgiften min hvis jeg hadde vært italiener!
Ja, og min horde med faste lesere husker sikkert at i forrige innlegg nevnte jeg husreglene? Her om dagen var vi hos noen av våre med-studenter som bor litt borti her, og etter hvert ble vi en ganske så stor gjeng med norske studenter. Vestlige, høylytte, og berusa som vi var ringte det plutselig på døren. En av de som bodde der gikk å åpna opp, og etter en stund kommer han fortumlet tilbake.
”Ehh.. Husverten står der, i følge med en politimann med maskingevær. De ber oss dempe oss...”
Så fant vi ut at han bare TULLA!!! Men lignende ting hadde skjedd sist semester, så kollokvielederen sa han ikke hadde vært overasska om det faktisk var sant..
Est! Est!! Est!!!
For de sarte sjeler som da ennå ikke har fått det med seg, så har jeg flytta til Roma. Jess jess, ikke tull engang, jeg bor i en nydelig 3 roms leilighet i Via Banchi Vecci med 3 elskvcerdige østlands-jenter som jeg først ble kjent med på selve innflyttningsdagen. Det er kulturakademiet gjennom universitetet i Oslo som administrerer en klasse på 20 elever som skal ta ex.phil, ex.fac, idéhistorie og italiensk et semester her i folksomme Roma. For ruinerende 47000 får vi reise, opphold og undervisning fra august til desember.
Roma er en helt fantastisk by med masse, masse mennesker! Og det er varmt, alt for varmt, helt sinnsykt utrolig varmt, og jeg er nok den eneste i gruppa som gleder meg til det blir kaldere, nordlendingen som jeg er.
En middelaldrende italiensk mann førte oss gjennom leiligheten 28.august, og han var som hentet ut av en tegneserie. Praktisk nok kunne han ikke et ord engelsk, og gikk rundt og snakket på italiensk om hvordan gasskomfyren og varmtvannet fungerte. I ettertid fikk vi et sammendrag av en av lærer, som også fortalte om husreglene. Etter klokken 22.15 er det ikke lov å lage lyder, så hvis naboer hører stoler som blir skrapt over gulvet, eller en høy latter, vil de ringe utleier å klage, og vi vil få besøk av snurresprett og kompani ganske øyeblikkelig. Ironisk nok er det lov til å kjøre under soveromsvinduene våre med helt ekstremt høylytte scootere/mopeder når som helst på døgnet.
Når vi først er innom scootere, trafikken i Roma kunne jeg skrevet et eget kapittel om. Selve byen er uoversiktelig nok til fots, så da vi fant ut at trafikken ikke stopper for mennesker i gata, ei heller om det skulle finnes et grønt lyst i nærheten, ble det raskt kjøpt inn månedskort med buss. Det som er så morsomt, er at folk løper rundt i trafikken, og trafikken stopper ikke, men kjører grasiøst rundt stressa fotgjengere uten problem. Man skulle tro at dette var noe som var helt uoverkommelig, men vi har begynt å bli ganske flinke til det, om man ser bort fra den gangen en scooter kjørte så nært meg når jeg kryssa veien, at det klirra i vinflasker fra veska lenge etterpå. Trafikken er overasskende ganske underholdende å bare stå å se på, for alle kjører scooter! Ungdommene, og de gamle kjører scooter. Menn i dress, damer i bikini, og husmødre i kjoler, noen også i heldekkende hijab kjører scooter.
Etter innkjøp av månedskort ble gjort, måtte man teste ut bussen. Det var første gang jeg gjorde noe på egenhånd i denne byen, og ble ganske stolt da jeg klarte meg igjennom det levende. Bussen blir nemlig pakka overasskende full, og siden de ikke har ordentlig asfaltveier, men har tatt Bergens brostein og fylt alle veiene med, så blir det en helt utrolig humpete og bråkete tur, spesielt med busser som ikke akkurat oppfyller ffr-krav!
Maten i Roma må jeg si jeg er ganske skuffet over hittil! Det viser seg nemlig at italiensk mat i Norge er langt i fra italiensk mat! Vi skulle bestille en italiensk pizza, og alle får utdelt en delvis svidd steinovnsstekt pizzabunn med litt tomatpuré, ansjos og bacon! Den ”italienske” pizzaen til Dr.Oetker i Norge slår den tradisjonelle pizzaen langt ned i melposen! Nå har vi bare vært her i 5 dager da, så jeg venter spent på at Italia skal knuse mitt nålevende skuffa inntrykk av maten, men når sant skal sies er også den ”italienske” pastaen i Norge mye bedre enn hva vi får her for 9 euro tallerkenen! På den lokale Soi Desparo (Spar butikken faktisk.. Og her har de ikke momsfradrag på frukt, men samme poser!) lo de høyt når jeg direkte-oversatte: Hvorfor har dere ikke bedre ”hybel-mat” her? Hybelmat er tydeligvis ikke et begrep de har her i Italia, her lages alt fra grunn.
Nå kan det høres ut som jeg er rimelig skuffa, men jeg lever egentlig det ganske søte liv her i Roma, med vin for 1 euro flaska, og andre deilige fordeler. Nei, kort oppsummert, og noe avvikende fra det som står ovenfor, så er Roma en helt herlig plass å være, bare ganske dyrt for den konkurse studenten som jeg er. Ikke det at Satans Lånekasse for Utdanning har klart å få ut fingeren fra en viss kroppsåpning ennå, så der er det lite økonomisk støtte å få så langt. 3 ganger 3 hurra for sponsende herkomst sier bare jeg!
Jeg har mange morsomme historier jeg har tenkt å dele, men akkurat nå ligger min helt utrolig fantastiske romkamerat og sover, så det får bli ved en senere anledning. Til da –
Ciao bella!
Roma er en helt fantastisk by med masse, masse mennesker! Og det er varmt, alt for varmt, helt sinnsykt utrolig varmt, og jeg er nok den eneste i gruppa som gleder meg til det blir kaldere, nordlendingen som jeg er.
En middelaldrende italiensk mann førte oss gjennom leiligheten 28.august, og han var som hentet ut av en tegneserie. Praktisk nok kunne han ikke et ord engelsk, og gikk rundt og snakket på italiensk om hvordan gasskomfyren og varmtvannet fungerte. I ettertid fikk vi et sammendrag av en av lærer, som også fortalte om husreglene. Etter klokken 22.15 er det ikke lov å lage lyder, så hvis naboer hører stoler som blir skrapt over gulvet, eller en høy latter, vil de ringe utleier å klage, og vi vil få besøk av snurresprett og kompani ganske øyeblikkelig. Ironisk nok er det lov til å kjøre under soveromsvinduene våre med helt ekstremt høylytte scootere/mopeder når som helst på døgnet.
Når vi først er innom scootere, trafikken i Roma kunne jeg skrevet et eget kapittel om. Selve byen er uoversiktelig nok til fots, så da vi fant ut at trafikken ikke stopper for mennesker i gata, ei heller om det skulle finnes et grønt lyst i nærheten, ble det raskt kjøpt inn månedskort med buss. Det som er så morsomt, er at folk løper rundt i trafikken, og trafikken stopper ikke, men kjører grasiøst rundt stressa fotgjengere uten problem. Man skulle tro at dette var noe som var helt uoverkommelig, men vi har begynt å bli ganske flinke til det, om man ser bort fra den gangen en scooter kjørte så nært meg når jeg kryssa veien, at det klirra i vinflasker fra veska lenge etterpå. Trafikken er overasskende ganske underholdende å bare stå å se på, for alle kjører scooter! Ungdommene, og de gamle kjører scooter. Menn i dress, damer i bikini, og husmødre i kjoler, noen også i heldekkende hijab kjører scooter.
Etter innkjøp av månedskort ble gjort, måtte man teste ut bussen. Det var første gang jeg gjorde noe på egenhånd i denne byen, og ble ganske stolt da jeg klarte meg igjennom det levende. Bussen blir nemlig pakka overasskende full, og siden de ikke har ordentlig asfaltveier, men har tatt Bergens brostein og fylt alle veiene med, så blir det en helt utrolig humpete og bråkete tur, spesielt med busser som ikke akkurat oppfyller ffr-krav!
Maten i Roma må jeg si jeg er ganske skuffet over hittil! Det viser seg nemlig at italiensk mat i Norge er langt i fra italiensk mat! Vi skulle bestille en italiensk pizza, og alle får utdelt en delvis svidd steinovnsstekt pizzabunn med litt tomatpuré, ansjos og bacon! Den ”italienske” pizzaen til Dr.Oetker i Norge slår den tradisjonelle pizzaen langt ned i melposen! Nå har vi bare vært her i 5 dager da, så jeg venter spent på at Italia skal knuse mitt nålevende skuffa inntrykk av maten, men når sant skal sies er også den ”italienske” pastaen i Norge mye bedre enn hva vi får her for 9 euro tallerkenen! På den lokale Soi Desparo (Spar butikken faktisk.. Og her har de ikke momsfradrag på frukt, men samme poser!) lo de høyt når jeg direkte-oversatte: Hvorfor har dere ikke bedre ”hybel-mat” her? Hybelmat er tydeligvis ikke et begrep de har her i Italia, her lages alt fra grunn.
Nå kan det høres ut som jeg er rimelig skuffa, men jeg lever egentlig det ganske søte liv her i Roma, med vin for 1 euro flaska, og andre deilige fordeler. Nei, kort oppsummert, og noe avvikende fra det som står ovenfor, så er Roma en helt herlig plass å være, bare ganske dyrt for den konkurse studenten som jeg er. Ikke det at Satans Lånekasse for Utdanning har klart å få ut fingeren fra en viss kroppsåpning ennå, så der er det lite økonomisk støtte å få så langt. 3 ganger 3 hurra for sponsende herkomst sier bare jeg!
Jeg har mange morsomme historier jeg har tenkt å dele, men akkurat nå ligger min helt utrolig fantastiske romkamerat og sover, så det får bli ved en senere anledning. Til da –
Ciao bella!
Abonner på:
Innlegg (Atom)