Est! Est!! Est!!!

For de sarte sjeler som da ennå ikke har fått det med seg, så har jeg flytta til Roma. Jess jess, ikke tull engang, jeg bor i en nydelig 3 roms leilighet i Via Banchi Vecci med 3 elskvcerdige østlands-jenter som jeg først ble kjent med på selve innflyttningsdagen. Det er kulturakademiet gjennom universitetet i Oslo som administrerer en klasse på 20 elever som skal ta ex.phil, ex.fac, idéhistorie og italiensk et semester her i folksomme Roma. For ruinerende 47000 får vi reise, opphold og undervisning fra august til desember.

Roma er en helt fantastisk by med masse, masse mennesker! Og det er varmt, alt for varmt, helt sinnsykt utrolig varmt, og jeg er nok den eneste i gruppa som gleder meg til det blir kaldere, nordlendingen som jeg er.

En middelaldrende italiensk mann førte oss gjennom leiligheten 28.august, og han var som hentet ut av en tegneserie. Praktisk nok kunne han ikke et ord engelsk, og gikk rundt og snakket på italiensk om hvordan gasskomfyren og varmtvannet fungerte. I ettertid fikk vi et sammendrag av en av lærer, som også fortalte om husreglene. Etter klokken 22.15 er det ikke lov å lage lyder, så hvis naboer hører stoler som blir skrapt over gulvet, eller en høy latter, vil de ringe utleier å klage, og vi vil få besøk av snurresprett og kompani ganske øyeblikkelig. Ironisk nok er det lov til å kjøre under soveromsvinduene våre med helt ekstremt høylytte scootere/mopeder når som helst på døgnet.

Når vi først er innom scootere, trafikken i Roma kunne jeg skrevet et eget kapittel om. Selve byen er uoversiktelig nok til fots, så da vi fant ut at trafikken ikke stopper for mennesker i gata, ei heller om det skulle finnes et grønt lyst i nærheten, ble det raskt kjøpt inn månedskort med buss. Det som er så morsomt, er at folk løper rundt i trafikken, og trafikken stopper ikke, men kjører grasiøst rundt stressa fotgjengere uten problem. Man skulle tro at dette var noe som var helt uoverkommelig, men vi har begynt å bli ganske flinke til det, om man ser bort fra den gangen en scooter kjørte så nært meg når jeg kryssa veien, at det klirra i vinflasker fra veska lenge etterpå. Trafikken er overasskende ganske underholdende å bare stå å se på, for alle kjører scooter! Ungdommene, og de gamle kjører scooter. Menn i dress, damer i bikini, og husmødre i kjoler, noen også i heldekkende hijab kjører scooter.

Etter innkjøp av månedskort ble gjort, måtte man teste ut bussen. Det var første gang jeg gjorde noe på egenhånd i denne byen, og ble ganske stolt da jeg klarte meg igjennom det levende. Bussen blir nemlig pakka overasskende full, og siden de ikke har ordentlig asfaltveier, men har tatt Bergens brostein og fylt alle veiene med, så blir det en helt utrolig humpete og bråkete tur, spesielt med busser som ikke akkurat oppfyller ffr-krav!

Maten i Roma må jeg si jeg er ganske skuffet over hittil! Det viser seg nemlig at italiensk mat i Norge er langt i fra italiensk mat! Vi skulle bestille en italiensk pizza, og alle får utdelt en delvis svidd steinovnsstekt pizzabunn med litt tomatpuré, ansjos og bacon! Den ”italienske” pizzaen til Dr.Oetker i Norge slår den tradisjonelle pizzaen langt ned i melposen! Nå har vi bare vært her i 5 dager da, så jeg venter spent på at Italia skal knuse mitt nålevende skuffa inntrykk av maten, men når sant skal sies er også den ”italienske” pastaen i Norge mye bedre enn hva vi får her for 9 euro tallerkenen! På den lokale Soi Desparo (Spar butikken faktisk.. Og her har de ikke momsfradrag på frukt, men samme poser!) lo de høyt når jeg direkte-oversatte: Hvorfor har dere ikke bedre ”hybel-mat” her? Hybelmat er tydeligvis ikke et begrep de har her i Italia, her lages alt fra grunn.

Nå kan det høres ut som jeg er rimelig skuffa, men jeg lever egentlig det ganske søte liv her i Roma, med vin for 1 euro flaska, og andre deilige fordeler. Nei, kort oppsummert, og noe avvikende fra det som står ovenfor, så er Roma en helt herlig plass å være, bare ganske dyrt for den konkurse studenten som jeg er. Ikke det at Satans Lånekasse for Utdanning har klart å få ut fingeren fra en viss kroppsåpning ennå, så der er det lite økonomisk støtte å få så langt. 3 ganger 3 hurra for sponsende herkomst sier bare jeg!

Jeg har mange morsomme historier jeg har tenkt å dele, men akkurat nå ligger min helt utrolig fantastiske romkamerat og sover, så det får bli ved en senere anledning. Til da –
Ciao bella!