Og jeg er Grünchen.

Jeg var ute og handlet siste julegavene her forleden dag, og det var helt forferdelig. Grusomt. Inne på kjøpesenteret er det så mange mennesker, det er varmt, det går sakte, og det hele minner meg veldig om den ene gangen i året jeg går i kirka, og vi etter en halvtimes tid skal ut derfra. Alle tråkker helt opp i hverandre, og det går så sakte at jeg frykter jeg vil være ferdig med utdanningen min før jeg kommer meg fra A til B.

Trenger du noe hjelp?
Det er rart, hvordan det spørsmålet gir meg gåsehud. Det er desidert det verste god-service-elementet noen gang oppfunnet. Skrekkeksempelet er vel da en venninne av meg gikk inn en undertøysbutikk, og får spørsmålet. "Nei, jeg bare kikker, jeg" – svarer hun, som tilsynelatende absolutt alle mennesker i hele verden alltid svarer når en butikkansatt spør. Hun finner seg et utfordrende undertøysett i svart, og spør for høflighets skyld om hun får prøve det. Vell inne på prøverommet har hun akkurat knødd det på seg, før hun hører: "Passet det bra?" Litt satt ut over at hun står inne i det varme prøverommet med spot-lights, klemt inn i en så alt-for-liten svart stringtruse, og en så alt for liten bh, svarer hun: Ehhh.. Joa..
Det som skjedde da, var at butikkdama dro opp forhenget, smilte hyggelig, for å se om det passet bra. Venninnen min står nå på display for hele butikken, og er ganske så målløs, men rekker ikke si særlig mer før butikkdamen konkluderer at det er kanskje litt for lite. Hun går for å finne et større sett, og venninnen min kaster på seg klærne, og løper ut.

Også handler folk hemningsløst. Det er jo tross alt jul, og jule-salg! Jule-salg? Det er da for pokker også førjul-salg, romjul-salg, nyttår-salg, "halv pris på alt av juleting-salg", februar-salg, opphørssalg.. Jeg mener, NÅR-slutter-salget?



Nå kan det hende det høres ut som det neste jeg skal si er at alle burde kjøpe disse "gavene med mening". Disse konvoluttene som forteller om at du nå har bidratt til geitene som deles ut til fattige i Afrika, eller frivillige som skal hjelpe barna i Oslo-øst med leksene. Joda, det er flott det, at i stedet for å sende familiemedlemmer en knekt porselensengel på størrelse med en gjennomsnittlig stor lenestol (mamma fikk en i fjor..) så er det flott at man heller kan gi disse gavene med mening. Men kom igjen, prøv å si at du heller vil ha et juletre som ser ut som selveste Postmann Pat fløy forbi i fylla, eller om du faktisk også kunne tenke deg noen gaver? Selvfølgelig kunne du det. Alt med måte, også veldedighet.

Nei, takk skal du ha, jeg trenger ikke hjelp, nei, helt ærlig, jeg bare kikker, ja, ok, den var fin, greit, jeg tar den, nei, jeg har ikke jule-medlemskap hos dere, nei, men det behøves helt ærlig talt ikke jeg er ferdig med julegav... eeh, okey, greit, takk, det koster ikke noe? nei, okey, avmeldingsgebyr på 300 kroner, ja, nei men jeg har allerede gitt penger til røde kors, barna i afrika, horene i russland og militæret til taliban, jo greit, jeg skulle egentlig bare ha denne, ja, jeg vet dere har ta 3 betal for 2, men jeg vil helt ærlig egentlig bare ha denne ene, ja, den luen hadde sikkert vært fin til den, men jeg har lue, ser du? Jeg vil helt seriøst bare ha denne ene genseren, jo, det er sikkert praktisk med to, men jeg trenger helt ærlig bar.. Greeeit, okey, okey, kan jeg betale nå? Værsågod, takkskalduha, NEI – jeg vil ikke ha kvitteringen, ja, jeg er sikker, du får kaste den da, nei jeg skal ikke ha den, kan jeg få en pose av deg i stedet? Åja, ja 50 øre ja, så klart skal du ha det, du jeg har ikke kontanter, kan ikke jeg få den posen av deg, nei greit, da må jeg betale med kort, man kan ikke betale så små beløp med kort nei? Må jeg kjøpe mer, nei vet du, da går det helt greit, jeg vil heller bære genseren, lua og medlemskapspapirene, ja god jul, godt nyttår, Happy Valentines, god påske og god bedring til deg og!

Ciao Roma

Nå sitter jeg på flyet på vei hjem fra Roma. Ipoden har mirakuløst formatert seg selv, så jeg sitter evig lykkelig over at jeg har batteri på pcen og derfor kan skrive blogginnlegg. Wohoo!

I hvert fall. Jeg er syk, og i dag morges våknet jeg av at naboen over bestemte seg for å slipe gulvplankene klokka nullsyvhundre. En fryd altså.

Jeg kom til å tenke på Arne, en kompis i klassen, som bor under en instrumentforelsket fjott. Han bruker å spille saksofon, gjerne når man sitter å lese til eksamen, og da hører man Arne brøle: DROP THE SAXOPHONE AND GO AND KILL YOURSELF! Noen timer senere, når geniet begir seg over på pianoet, hører man Arne: LEAVE THE PIANO, AND GO F*** YOURSELF! En stund senere, høres det fløytespill, og Arne brøler igjen, denne gangen: WHY DON'T YOU PUT YOUR FLUTE UP IN YOUR ...

Jeg tenkte å prøve noe av det samme, men det viste seg at stemmen min ikke bærer over gulvplankesliping. Jeg begraver hodet under puta, men litt senere blir han enten veldig nevenyttig, eller får en kompis på besøk, for nå har han begynt å hamre også. Det handlet tvilsomt om spiker, jeg vil heller gjette på atombomber eller kattunger som skulle slås inn i veggen, for det hele var gjennomført av en symfoni av smell og skrik.

Reflekterte tunger har blitt hørt å sammenligne Italia med en skikkelig fasciststat, men unnskyld meg, ja, det er mye politifolk rundt om, og ja, de blir straffet for veldig mye rart, ofte veldig hardt for småting, men HALLO! Går det an å få inn en livstidsdom for husbråk før klokken 10 om morgenen?

En annen ting er at jeg nå har vært litt rundt om i forskjellige leiligheter i Roma, og de ser ut til å være fryktelig dårlig lydisolerte. Jeg kan tenke meg at Italienere fint har klart å unngå å få med seg denne velsignede kunsten lydisolering. Og når de finner ut av det, BOM, alle kommer til å ville ha det. Så det er planen. Jeg skal jobbe med lydisolering, og jobbe to dager i året, i Roma. Jeg kommer til å tjene så fett at jeg kan ha fri de 363 resterende dagene i året. Og de skal jeg da tilbringe i mine ekstremt lydisolerte rom.

Ciao Roma, takk for denne gang!

Alle hjulene på bussen

Dagens opplevelser er så heftige at de er verdt et blogginnlegg. Faktisk, så er de så heftige at de er verdt to, men jeg skal nøye meg med et. Det var en så horribel morgen, faktisk så ille at jeg tror det 17 september kommer til å bli det nye 11 september. Det kommer til å bli snakket om over hele verden, og det kommer til å være et kvarters stillhet for å markere dagen.

Jeg skulle ta bussen til skolen, og stod der, tilfreds og uvitende over de kommende hendelsene. Bussen var ganske full, og jeg merket at en idiot av en italiener prøvde å komme seg ned i vesken min. Jeg slår vilt rundt meg, og roper noe av det lille italienske vokabulæret jeg kan, nemlig: Que kosta fai!? (Beklager, men det er mest sannsynlig galt skrevet) og betyr noe lignende: Hva i helvette driver du med? Selvfølgelig med den karakteristiske gestikulasjonen. Videre begynte jeg å skjelle han ut på ordentlig nordnorsk, før stakkaren kom seg av bussen. Lettere irritert brydde jeg meg ikke om å sjekke om han hadde klart å stjele noe, for glidelåsen var fortsatt lukket, så enten hadde han dratt tomhendt, eller så var han en skikkelig gentleman av en lommetyv.

Litt senere begynner det å styrtregne, og jeg priste meg heldig for at jeg ikke er en av de stakkars menneskene som må gå ute i regnet. Tanken min blir avbrutt av en av de så utrolig sjeldne billettkontrollørene som forøvrig har bedriftsnavn: Attack! og som er rikelig utstyrt med pistol og ammunisjon.
 Your ticket, per favore?
 Hæ? Ja.. selvfølgelig, vent litt.. (...) øøøøh... Pengboka mi!? men i svarte &%/(!! Uhh, sir, my valet.. I think it's.. uh.. some swotty italian pocket thief just ran away with it..
Han ler, og roper på kollegaene sine, og jeg oversetter fritt:
 Hey, dette må dere høre, enda en dustete turist som prøver å komme unna med å si at lommeboka er stjålet!
Bussen runger av latter, mens jeg er på gråten. Jeg tømmer veska mi, og prøver fortvilt å forklare at den virkelig ikke er der.
 It's okey, you're a pretty lady, do you want my phonenumber?
 Øhh.. Nei, hva i #¤%& skal jeg med det!?
 Okey, then, I'll have to write you a ticket. ID please?
 Nei, men er du døv mann? Lommeboka mi er vekk, så nei, jeg har ikke ID på meg..
Jeg får boten på 100 euro, og må gå av bussen. Seriøse proletarer som de er, fortsetter de å rope etter meg: "Don't be sad, you're very pretty, you should not be sad, only happy and pretty!"
Italiensk idioti!
I hvert fall.. Etter å ha gått igjennom regnet, kommer jeg for sent inn til timen, med mascara sjarmerende rennende over ansiktet mitt. 3 timer seinere var dagens største høydepunkt at jeg og en i klassen på helt ærlig vis knuste uke-quizen i ex.fac med 6/6 poeng.

Etter at jeg kom hjem har jeg egentlig bare mentalt sparket meg selv på leggen, for hva lå på senga? Den #¤% lommeboka.

Evig takknemlig for det, så sitter jeg likevell igjen med en bot på 100 euro. Så mye koster det å glemme lommeboka hjemme, ladies and gentlemen.

Back in Bl..ogspot!

Greit, jeg savnet blogspot, mye bedre enn blogg.no. Sorry! Nå skal jeg ikke bytte mer ;) Og ja, når eksamenstiden er over, så kan jeg love at jeg blir mer aktiv på blogg oppdateringen ;)

NB! NB! Flytting av blogg!

Av diverse grunner har jeg endret blogg til:

http://lillelotta.blogg.no

Just so all you guys know! ;)

RomaSpesial!

Igjennom oppholdet her i Roma har jeg møtt mange mennesker som har gjort inntrykk på meg. Noen er faktisk så rare, og det er så mange rare her, at jeg begynner å lure på om det er et fryktelig smittsomt virus som er skyld i det hele.. Hmm.. Skumle greier det der.

Davy Jones-damen
I gatene der vi bor går det ei dame som har skikkelig rykte på seg. Vi hørte om henne lenge før vi så henne. Håret hennes er som håret til Davy Jones i Pirates of the Carribean, det er som tykke mark som svirler ut av håret hennes. - men dette er ikke det som er mest spesielt engang! Hun er rundt 55 år, og holder alltid rundt noe som ser ut til å være en utstoppet katt, og hver dag maler hun ansiktet sitt, - og ifølge ryktene skal det ha noe med hvilken sinnstemning hun er i. Jeg har observert henne med både rosa og svart ansikt. Veldig spesielt, er litt redd for den dama.

Enka i spansketrappen
Ved Spansketrappen er det en dame som ser ut som en av de hjemløse tiggerne, men denne tigger ikke penger. Hun er en enke med helt hes stemme, og hver dag står hun bare å roper etter sin sønn som hun skal sist ha sett ved spansketrappen for mange år siden. Marco!! Maaarcoooo!!

Rosa poncho damen
Vi møtte ponchodamen når vi var på klassetur til Firenze. Vi stod å ventet i kø for å komme inn på et museum, og da kom hun bort til oss og tigget penger. Om hun ikke fikk penger (noe hun ikke fikk...) så forsøker hun å stikke en finger opp i rumpa på deg – noe hun lyktes med, på de første stakkars sjelene i klassen hun gikk bort til. (Takk gud, men det var ikke undertegnede) Hun ga seg liksom heller ikke, så hele resten av dagen gikk alle og så bekymret rundt seg for å se om den rosa ponchodamen var i nærheten. Veldig spesiell hekselatter hadde hun også.

Gateguttene
I gatene sitter det hjemløse gutter, alle med hunder, og de tigger heller ikke, de bare sitter der og prater med hverandre. På bussen en dag ble jeg tilfeldigvis kjent med en av dem, og de fra hans "broderskap" gikk med en gaffel rundt håndleddet, som de hadde smeltet fast. Slik kunne de ikke forlate brorskapet, og de kjente også alltid igjen sine brødre ute på gaten. Hunden var for selskap og beskyttelse. Hunden så ut til å være i svært dårlig form, sikkert på grunn av feilernæring og for lite mat generelt, så noe beskyttelse tror jeg det er vanskelig å få hundene til å utføre.

Mange rare mennesker her i Roma!

Og heeelt off topic, men likevell: hvorfor flyr alltid innsekter inn det ÅPNE vinduet??!

Tuuut-tuut-tuttuttut!

Hva er greia med tuting?
Denne kjente mekanismen, dette trykket som blir påført rattet som utløser dette helt skjærende og høye skriket fra mekaniserte fartøy er en ganske internasjonal lyd. Likevel tørr jeg påstå at Norge og Italia har forskjellige oppfatninger av bruken av denne nervespennende lyden. I Norge blir det brukt relativt sjeldent, og den som er skyld i at noen andre må tute kan med rette gå hjem og legge seg og bli der. I Italia derimot, må jeg si at jeg ikke helt har oppfattet med hvilken mening man gjør dette.

I den trafikkerte gaten en vanlig dag skjer det at du i hvert fall i løpet av 5 minutter skvetter til av dette støyende bilskriket. Det er helt vanlig å tute litt her og der, litt sånn "her kommer jeg"-mentalitet om jeg har forstått det riktig. I tillegg er det helt vanlig å tute på pene jenter, noe som forsåvidt også kan skje i mitt nordiske paradis, - men så kan man igjen se på hvor ofte italienerne føler jentene er så pene at de trenger et lite tut, i forhold til mine nordiske kamerater.

Bussen. Jeg har kommet til den oppfatning at bussene i Italia er veldig fan av tuting. Bussjåfører synes å ha en besettelse som gir dem trangen til en såkalt tvangstuting, der de tuter rundt helt uten mål og mening til alles nerveslitende irritasjon.

Så har du trafikkorker. Å, du gode, om du skulle kunne finne en måte å oppleve en måte å bli transportert, av dine egne ben eller hjul eventuelt av andres, uten å komme farlig nært et hjerteinfarkt, gi snarlig beskjed! Det synes å være en uttrykksform for misnøye, for når 40 biler, busser og scootere bestemmer seg for å ha dette tute-ensemble, så går det ikke uoppmerksomt forbi. Jeg tar meg selv i å undre om de faktisk tror det hjelper? Vil disse stakkarslige underbetalte veiarbeiderne legge ned brosteinen noe raskere? Vil den påkjørte eldre damen hoppe opp og løpe vekk med hurtige steg så trafikken kan gjeninnta sin vante gang? I beg to differ!

Og når jeg er inne på støyende lyder fra trafikken... Kan noen vennligst fortelle meg hvorfor, HVORFOR, har ALLE de 50 scooterne som 24/7 står parkert utenfor vårt soveromsvindu alarm? En dame går forbi, og kommer litt borti en av scooterne, og du kan regne med at i hvert fall 3 alarmer står og skriker den nærmeste halvtimen. Igjen lurer jeg på hvordan den italienske mentaliteten her er sammensatt. For når du parkerer scooteren din ved siden av 49 andre scootere og går innendørs, hvordan skal du i alle dager vite når det er din som skriker? Hva-er-poenget?! Kjenner alle igjen sin egen lyd? Jeg så tidligere for meg at dette ikke var en lyd som folk spiller opp på bånd og går hjem og øver på, sånn at de skal kjenne den igjen, men jeg tok visst feil, for hvis de ikke kjenner igjen sin lyd så blir all mål og mening med hele alarmen borte. Det står en scooter og skriker, og italieneren tenker: Hmm, nei, jeg tror ikke det er min nei.. Helt til alle de andre 49 har vært å sjekket at det ikke er sin scooter som står og skriker, faller det den femtiende italieneren inn å gå å skru den av. Og uansett, HVIS scooteren din skulle bli stjålet, hvordan skal du komme deg fort nok ut til å forhindre den kriminelle gjerningen? Her gjelder det å ikke ligge på latsida altså, en må kjenne igjen sin egen alarmlyd, og tenk det kaoset om det skulle vise seg at alle de 50 har den samme lyden! Åneiånei.

Italienerne deler ut bøter om du sniker på kollektiv transport, om du ikke tar i mot kvitteringen din, om du spytter på gaten, om du forsøpler, om du setter deg ned på "de hellige trappene" omkring, men hva med lydforurensing!? Har de helt glemt det, eller er italienere født med en egen type hørsel, som gjør at de kan blokkere ute all tutingen og skrikingen? Gud hjelpes..

Og bare for å nevne det i forbifarten. Sirener. I Norge går det et lite stikk i meg hver gang jeg hører en politi-, ambulanse-, eller brannbilsirene. Men her er smerten mindre moralsk, og mer av fysisk betydning, da det skjærer i trommehinnen i stedet for i min nestekjærlighet. Det går ikke 30 minutter i løpet av en dag uten at jeg hører sirener, som skal nevnes å være betydelig mer støyende enn de norske! Noen ganger tror jeg til og med at jeg har begynt å innbille meg denne lyden, for den går så og si sammenhengende i mitt hode, og jeg blir mer satt ut når jeg IKKE hører den, da lurer på om jeg har blitt døv.

Eksamensnerver

Reporter: En oppsummering: Dine 3 samboere er altså alle nesten ferdig med de 2 eksamensoppgavene som skal leveres om 3 uker, og dagen etter har dere eksamen, og de er derfor klar til å lese til eksamen allerede. Du har ikke kommet i gang med noen av oppgavene enda, si meg, stresser det deg ikke en gang litt?
Lotta: Nei, du vet, jeg stresser aldri, men jeg må få legge til grunne at det skyldes mest at jeg ikke har hatt tilgang på en funksjonell pc før dags dato, og det skyldes ikke bare latskap!
Reporter: Så du skal skrive 14 sider første utkast til kommende fredag uten problem?
Lotta: Nå er jeg æresmedlem i skippertakforeningen, så jeg skal ikke tro at det blir noe problem nei.
Reporter: Det må jeg si er imponerende, du virker faktisk ikke engang stresset.
Lotta: Hm? Unnskyld, du forstyrrer meg egentlig litt her, jeg er i en ganske vinnende posisjon i kabal her, så om vi kunne ta det her litt seinere?

Home is Rome, Rome is home

Som noen kanskje vet, så har jeg vært i Oslo en ukes tid, og i går skulle jeg dra hjem igjen. "Det er jo bare en 3 timers flytur, null stress det da!"

Pakke, pakke, pakke, man må møte opp 2 timer før, skyndte seg, putter du den i den veska der, nei den rosa bagen, ikke den svarte, løpe ut, hvor går flybussen fra, er det det bussstoppet her, nei det er det 700meter bortenfor, okey takk, oi det regner ja, regner masse, tar flybussen, 150kroner koster det, værsågod, takk skal du ha, kø, kø, kø, kommer for seint, hvor skal jeg sjekke inn, på område D ja, okey takk, kø igjen, halvtime senere spørr hun: pass, ja, bagasje, ja en, sikkerhetskontroll, du kan ikke ha med colaen, ja greit, det piper – kan du komme med bak her, joa greit, oi, det var øredobbene, unnskyld, det går greit, takk, ha det bra, oi 3 timer forsinka ja, gå å bestille en iskaffe, får feil kaffe, hei, du jeg fikk ikke den kaffen jeg skulle ha, sånn, takk, ja det blir 66 kroner, 66 kroner, er du gal mann, men ja okey greit, sette seg ned med kaffen, åja, nå var flyet ikke forsinka likevell for det står jo tross alt boarding, faen, må løpe, varm kaffe, au, kommer til gaten, kø, kø, kø, finn fram passet, her, okey greit, ha en fin tur, takk, løpe om bord i flyet, sette seg ned, "vi beklager men vi er 2 timer forsinka", faen, da kunne jeg tatt den kaffen likevell da, men greit, kjøpe ny kaffe, takk skal du ha, nå er det bare å sitte her å vente, bli kjent med dame som sitter ved siden av meg, hei, hei, skal du på ferie, nei jeg studerer i Roma, åja, så kult, skilsmissedebatt, abortdebatt, religion, politikk, sosiologi, livshistorier fortalt, og der 5 timer senere lander vi i Roma ja, flott, oi, her var det varmt ja, finne ut hvor bagasjen kommer, den kommer der borte ja, men du foressten, vet du om det går flere tog inn til byen, ja det siste toget går nå snart, men da må du skyndte deg, okey takk, hei du jente, kan du hjelpe meg og kona å få tak i en sånn tralle, joda, greit, sånn og sånn, værsågod, takk skal du ha, vente på bagasjen, vente, vente, kø, der kom den ja, supert, løpe, finne tog, ciao bella, you want taxi, only 60 euro, nei takk, jeg tar toget for 11 euro, train is going now bella, you will loose train, have to take taxi home, ikke faen, men takk alikevell, 10 minutter senere følger han fortsatt etter meg, you needa to take a taxi bella, nei har jeg sagt, nå kan du fjerne deg, finner toget, taximann borte, toget går om et minutt ja, lang kø til billettmaskinen, skal jeg snike, nei tørr ikke, toget begynner å gå, og de foran i køen bestemmer seg for at de ikke rekker det, og går, jeg kommer først i køen, men toget har allerede begynt å kjøre, jeg SKAL komme med på det toget, kjøpe billett, kom igjen, kom igjen skyndt deg da dumme maskin, fikk billetten, må stemple det i automaten, løper etter toget, løper, løper, løper, MEN STOPP DA, JEG SKAL MED, løper, dørene åpnes, men toget stopper ikke, kaster inn bagen som blir klemt i det døra lukkes, og kommer meg akkurat inn, sukk, jeg klarte det, JESS, jeg er best i hele verden, hei, hei, you from Norway, yes, oh, me and girlfriend are from Finland, åja, så flott der har jeg vært mange ganger, 20 min seinere er vi på jernbanestasjonen, går det busser hjem nå, ikke buss 64 donna, den har gått siste turen, enn buss 40 da, nei, du kan jo gå å spørre, løper bort og spørr, sorry bella donna, men det var siste turen, du må ta taxi, løper bort til taxien, taximann sier det koster 25 euro, er du dum eller, jeg bor her, jeg vet det er billigere, du bor ikke her, jo jeg bor i Via Banchi Vecci, jeg vet det er billigere, latter, greit, vi får ta det på det vanlige taksameteret da, okey takk, det blir 8 euro, ja, var det ikke noe sånt jeg tenkte da, takk skal du ha, ciao bella, ciao ja, ringer på døren, Anlaug, kan du komme ned å låse opp, ja, er på vei, vente, låses opp, hei Ragnhild, hei Anlaug, her er salt lakris, melkesjokolade og leverpostei, takk, du er verdens beste, jo jeg vet, latter, kommer inn døra, er hjemme. Sukk.

Et lite nordnorsk utrop

Forbanna DRITT! Hvis æ vil ha en brukt pc, så går æ på loppemarked eller finn.no! Æ går faen ikke på Siba, betale flere tusn for en pc, og finn "Indiske hits 2001" som mest spilte spilleliste når æ skrur den på for første gang!! Bakgrunnsbildet mitt e to feite indera, og æ har en mappe med diverse indisk visjvasj! og når æ ringe siba for å klage, så tar svenskefaen tlf, og sir: "Men jag fatter inte problemet.. Behøver ni hjelp at sletta filarna? Det e jo bara och sletta dom, så e pcen som ny igjen. "
Ja, faen, det e jo helt magisk for satan!

***
Ja, og når vi er inne på nordnorge, Thomas Gjertsen, din lille lort.. I går, på torsdagsklubben, oppsummerte han de "feil nordnorge hadde gjort". Det var 1. Terra-skandalen, og 2. regnefeilene som var blitt gjort, når en skulle finne ut hvor mye OL kom til å koste Tromsø. Han avsluttet da med å si at dette ble for drøyt, og at nordnorge burde bli kasta ut av Norge. Døh, Gjertsen, du kan reise til ishavet og runke kobbekukk for alt jeg bryr meg! Men å gå ut på nasjonalt tv, og.. og.. Vet du, det er faen meg helt greit for meg! Vi tar kyststripa, oljen, kullet, gassen, malmen, også skiller vi oss fra dere, og danner oss et eget land. Nå blir det ikke no mer kaviar og ovnsbakt leverpostei på deg Gjertsen! Adjøss!

For Oslo er så jææævlig mye bedre enn NordNorge. Dere vinner over oss i antall prostituerte, derav også sexkjøpere, tiggere, lommetyver, kongefamilier, kriminelle, ulovlige innvandrere, arbeidsledige, stortingspolitikere, mordere, PR-kåteliksom-komikere-som-Gjertsen-selv, og idioter på en generell basis. Det er helt fantastisk. Han finner 2 feil med Nordnorge! Jeg skal si deg Gjertsen, hvis det ikke hadde vært for NordNorge, så hadde du ikke hatt råd til gullhårtransplantasjoner i ræva lenger!

Idiot.

En vanlig lørdag i Roma

Som dere burde ha fått med dere, så er jeg i Roma nå, og har vært det i snart to uker. Ganske med en gang vi flyttet hit ble jeg kjent med en koselig "mafia"fyr som heter Alfredo. Seinere viste det seg at Alfredo eier en nattklubb her i Roma. Like bak Colosseum, og klubben heter Avenue. Den er todelt, med en VIP-del og en ”vanlig del”. Det er den største klubben jeg noen gang har vært på, med basseng, DJ, gigantiske dansegulv, drinker for 20 euro, og hele pakka. Forrige helg ble jeg bedt dit, som VIP og jeg kunne ta med alle jentene.

Madonna er i Roma på turne for tiden, og jeg hørte rykter om at Alfredo skulle holde VIP afterparty på Avenue etter konserten. Det jeg ikke hadde forventet helt var at Alfredo inviterte oss dit! På slike VIP fester er det viktig å prøve å fylle opp litt med søte nordiske jenter, sa han, og vi fikk den høyeste VIP rangen, den lilla, som også gir rabatt på drinkene, så de nå kostet 10 euro. Vi dro dit nesten hele klassen (jeg fikk lov til å ta med så mange jeg ville). Vi gikk inn sammen, men jeg holdt meg mest sammen med Anlaug, min samboer. Stedet var helt fullt, og vi merket en ganske annen standard enn sist vi var der, for disse folkene hadde klasse, og vi følte oss som potetbønder der vi kom. Bare følelsen av å ha den høyeste VIP rangen på en slik plass er egentlig nok å skrive blogg om. Men dette er langt i fra alt. DJ’en på Avenue i går var DJ ENFERNO feat. i Madonnas Sticky & Sweet Tour! Altså, Madonnas DJ! Ikke nok med det, alle danserne hennes fra musikkvideoene var der, modellene hennes fra kleskolleksjonen og alt! Nå kunne egentlig innlegget sluttet her, for det er heftig nok, men det var langt fra alt det heftige som skjedde på lørdag!

Jeg og Anlaug står og danser, og det var bare så utrolig… AWESOME! Vi lekte skikkelig VIP så vi var helt overlegne mot alle som prøvde å bryte inn i dansen vår, og det ender med at lyset blir stilt mot oss, og folk flytter seg så vi får danse i en liten åpning i folkemengden. Ned fra scenen kommer en av de mannlige danserne til Madonna (husker ikke hva han heter, han er i hvert fall med i videoene) og jentene blir helt hysteriske og skriker etter ham. Han dytter de vekk og går rett bort til oss. Adrenalinet pumper så hardt at det gjør vondt!! Han danser med oss, og Anlaug er GAL, for igjen var hun helt overlegen! Til slutt får han brutt inn, og er den eneste gutten hele den kvelden som fikk danse med Anlaug. Alle så på oss, det var så sinnsykt heftig!

Seinere, etter mange gratis drinker og dårlige sjekketriks gikk vi på dansegulvet igjen. Jeg hadde så vondt i beina at det var vanskelig å stå ordentlig oppreist, men Anlaug har danset profesjonelt de siste årene, og jeg visste hvor utrolig stort dette var for henne. Igjen får vi raskt oppmerksomhet (jeg skal ikke prøve å bortforklare det, det kan ha MYE med at Anlaug er blond, og at vi danset heftig foran scenen hele kvelden) denne gangen får vi oppmerksomhet fra en annen danser, som faktisk står og vurderer oss når vi danser! Anlaug stopper opp, og han sier ”no, no, come on, go on…” En av Madonnas dansere ville faktisk se på, og vurdere oss, når vi danset! Jeg er sikker på at den lille setningen han sa der kommer til å være skrevet inn i hjertet til Anlaug for evig og alltid!

Klokken begynner å nærme seg seks, og dansemuskler og smilehull er helt utslitt, så selv om vi fortsatt var ganske i midten av all oppmerksomheten, så bestemte vi oss for å dra hjem. Jeg fikk tatt et bilde av Anlaug med danserne, og i det vi gikk så bukka de til oss.
Jeg har lest over innlegget nå, og jeg får liksom ikke forklart hvor utrolig heftig det var, hvor utrolig grensesprengende hysterisk morsomt vi hadde det. Det finnes virkelig ikke ord.

Det ENESTE som kunne gjort kvelden bedre, var om Jonas hadde vært der. Det var alt jeg tenkte på, jeg skulle så ønske kjæresten min var med. Jeg savner han helt sinnsykt, tenker på han hele tiden, og når jeg først har opplevd noe så sykt heftig, så skulle jeg ønske han også var der..

Før jeg sier meg ferdig her nå, så må jeg gi en shout out til Svalbard. Hadde det ikke vært for alle mine venner på Svalbard, så ville jeg sikkert ikke hatt guts til å dra på Avenue på lørdag en gang. Takk til Siri, Andrea, Sara, Terese og Pia for at dere har gitt meg selvtillit, og ikke minst forbedret dansingen min relativt mye de siste årene jeg har kjent dere. Og Johan, Odin, Morten, Simen – dere er de beste guttene, og jeg ville aldri vært så trygg på meg selv, og hatt det så heftig kult på lørdag, om ikke dere hadde gjort meg til den personen jeg er.
Hollaaaaa!!!

Frustrerte fruer

I denne spennende spesialutgaven av frustrerte fruer, blir du ikke tatt med til Wisteria Lane, nå skal vi følge 4 frustrerte fruer i Via Banchi Vecci Roma!

Ragnhild lengter etter kjæresten sin mange mil unna, ingen Antonio’er eller Phillip’er får hjertet hennes til å endre rytme. Victoria har vell funnet ut at ingen Italienske menn oppfyller kravene hennes så godt som våre nordiske gutter gjør. Alt for lave, alt for søte, og alt for lite barske og nordiske, oppsummerer hun skuffet. Anlaug er vell ganske enig der hun står og frustrert prøver å holde visse hankjønn på en armlengdes avstand. Det er likevel usikre tilstander, de har nok ikke gitt opp håpet helt om at Prins Charming kanskje snakker italiensk.. Hedda er mer hemmelighetsfull, og noen ganger kan det virke som hun tenker på en lenger nord enn Roma, hvem vet? I begynnelsen var det noen smil å se hos jentene når de gikk ute på gata og til stadighet fikk utlevert evige kjærlighetserklæringer og løfter om gull og grønne skoger, mens tilstandene nå har tatt relativt av, og ingen av jentene ser ut til å bli særlig sjarmert av disse innpåslitne elskebassene lenger.

Som frustrerte fruer ellers, så er det ikke bare kjærlighet og solskinn. Vi må også vaske klær. Jeg står med en klesvask lyst tøy, type t-skjorte vask, og programvalgene er små illustrasjoner, og jeg skal velge en. Illustrasjonene jeg kan velge i, er som følger: Stripete genser, en tettere stripet genser, en genser uten striper, en fjær, en hawaiiskjorte, et melkeglass og en genser med krage. Hvis noen har noen anelse om hvilket program jeg burde velge for denne klesvasken, gjerne forklaringer på hvilket programvalg jeg burde velge for andre framtidige klesvasker, kommenter gjerne under! (edit: Mamma, hjelp? )

Frustrerte fruer må være bekymret eller stresset for noe, så det er selvfølgelig vi også. For de snusavhengige begynner snusen å ta slutt, og italienske tobakkforretninger svarer med diverse spørreord når videre innkjøp av snus forsøkes i dette land. Penger er til tider en mangelvare, men staten og avstamning sponser slik at det nesten akkurat går. For søvnglade fruer er bråket om natten begynt å frustrere de fleste. Som fruer flest er kosthold/trening til forskjellige grader også essensielt. Noen (ikke undertegnede!) står opp klokken 6 om morgenen for å ”jogge en tur” FØR den 1 timers lange gåturen til skolen. Noen (ikke undertegnede) har laget styrkerom av stua, og varierer med kreativ yoga. Noen (undertegnede) syns at det å gå i gjennomsnitt 3-4 timer om dagen, drikke masse vann, spise (relativt) sunt og ikke røyke tilfredsstiller hennes krav til forsøk på livsforlengelse. Så det så..


Likevel er vi vel mer frustrerte studiner enn fruer, for det som frustrerer mest, er studiene! Kant og hans tre transcendente ideer, artimetiske dom, a posteriori / a priori! Baah..

Fin!

Edit: – Vi har fått varmtvann!! Yaay! Ikke så frustrerte lenger!!

Italienere

Ciao bella donna! You speaka englisha? What’s your name pretty lady, eh? What’s your name?

Italienere må vell være det mest karismatiske, til tider ekstremt pågående folkeslaget i verden! Til vanlig går vi sammen, vi 4 jentene som bor her i Via Banchi Vecci, og ganske ofte tiltrekker vi oss mer oppmerksomhet enn vi ønsker oss. I det vi runder et nytt hjørne er det som tiden stanser. Alle av det mannlige kjønn stopper opp med hva enn de driver med, stirrer møysommelig, mens jentene snur seg og skuler.

Guttene flørter, løper etter oss, og skriker til oss. Når vi sitter å soler oss på balkongen roper de etter oss 4 etasjer under, og når vi skal på butikken ser det ut til at det er et kappløp mellom de ellers så slappe guttene om hvem som skal sitte i kassa. I begynnelsen var det hele ganske smigrende, men nå har det bare utviklet seg til å bli slitsomt.

En annen ting.. Hvor er de italienske jentene? Når vi er ute på byen er det ikke ofte vi treffer italienske jenter, og hvis vi gjør det så er de sammen med kjæresten sin. Ikke rart de italienske guttene er gale etter oss, når alle de single italienske jentene tydeligvis bor i huler under bakken! De gangene vi faktisk har møtt italienske jenter ute på byen, så får vi ganske internasjonale tilrop, av noen annen karakter enn det vi får av guttene. Hvis jeg ikke tar feil da, kanskje ”bitches!!” og ”fucking sluts” har en annen mer hyggelig betydning når man sier det i Italia. Det må prøves ut…

Vi diskuterte det her om dagen, og jeg må si jeg skjønner reaksjonen til de italienske jentene. Her kommer vi og ufrivillig stjeler guttas oppmerksomhet. Sikkert veldig frustrerende.

Italienere snakker ikke godt engelsk, men de er veldig gira på å hjelpe oss om vi skulle trenge det. Om du tar fram et kart og spør en butikkansatt om de har peiling, så kommer gjerne 3-4 kunder løpende for overentusiastisk å hjelpe til.
”Hey, excuse me, do you speak English?
- Yes!
Oh, great, we’re Norwegians, looking for Via Marghera, do you know where it is?
- Yes!
Good, because we can’t seem to come to an agreement here, isn’t it to the left here?
- Yes
Haha, okey, because someone told us it was to the right, so we just had to ask someone else.
- Yes!
Uh.. Okey.. Well.. Is it far away?
- Yes!
**Nå avbryter klassekameraten min denne givende dialogen mellom meg og en italiensk mann, og sier:
You don’t speak english, you’re just pretending, aren’t you?
- Yes!

Jeg gikk videre for å se om jeg fant noen andre som kunne hjelpe meg. Jeg ser en gjeng parkeringsvakter som står med ryggen til, og jeg sier: Ciao! De snur seg, og til min store forundring ser jeg at de alle bærer på halvautomatiske maskingevær.. Gjett at jeg hadde betalt parkeringsavgiften min hvis jeg hadde vært italiener!

Ja, og min horde med faste lesere husker sikkert at i forrige innlegg nevnte jeg husreglene? Her om dagen var vi hos noen av våre med-studenter som bor litt borti her, og etter hvert ble vi en ganske så stor gjeng med norske studenter. Vestlige, høylytte, og berusa som vi var ringte det plutselig på døren. En av de som bodde der gikk å åpna opp, og etter en stund kommer han fortumlet tilbake.

”Ehh.. Husverten står der, i følge med en politimann med maskingevær. De ber oss dempe oss...”



Så fant vi ut at han bare TULLA!!! Men lignende ting hadde skjedd sist semester, så kollokvielederen sa han ikke hadde vært overasska om det faktisk var sant..

Est! Est!! Est!!!

For de sarte sjeler som da ennå ikke har fått det med seg, så har jeg flytta til Roma. Jess jess, ikke tull engang, jeg bor i en nydelig 3 roms leilighet i Via Banchi Vecci med 3 elskvcerdige østlands-jenter som jeg først ble kjent med på selve innflyttningsdagen. Det er kulturakademiet gjennom universitetet i Oslo som administrerer en klasse på 20 elever som skal ta ex.phil, ex.fac, idéhistorie og italiensk et semester her i folksomme Roma. For ruinerende 47000 får vi reise, opphold og undervisning fra august til desember.

Roma er en helt fantastisk by med masse, masse mennesker! Og det er varmt, alt for varmt, helt sinnsykt utrolig varmt, og jeg er nok den eneste i gruppa som gleder meg til det blir kaldere, nordlendingen som jeg er.

En middelaldrende italiensk mann førte oss gjennom leiligheten 28.august, og han var som hentet ut av en tegneserie. Praktisk nok kunne han ikke et ord engelsk, og gikk rundt og snakket på italiensk om hvordan gasskomfyren og varmtvannet fungerte. I ettertid fikk vi et sammendrag av en av lærer, som også fortalte om husreglene. Etter klokken 22.15 er det ikke lov å lage lyder, så hvis naboer hører stoler som blir skrapt over gulvet, eller en høy latter, vil de ringe utleier å klage, og vi vil få besøk av snurresprett og kompani ganske øyeblikkelig. Ironisk nok er det lov til å kjøre under soveromsvinduene våre med helt ekstremt høylytte scootere/mopeder når som helst på døgnet.

Når vi først er innom scootere, trafikken i Roma kunne jeg skrevet et eget kapittel om. Selve byen er uoversiktelig nok til fots, så da vi fant ut at trafikken ikke stopper for mennesker i gata, ei heller om det skulle finnes et grønt lyst i nærheten, ble det raskt kjøpt inn månedskort med buss. Det som er så morsomt, er at folk løper rundt i trafikken, og trafikken stopper ikke, men kjører grasiøst rundt stressa fotgjengere uten problem. Man skulle tro at dette var noe som var helt uoverkommelig, men vi har begynt å bli ganske flinke til det, om man ser bort fra den gangen en scooter kjørte så nært meg når jeg kryssa veien, at det klirra i vinflasker fra veska lenge etterpå. Trafikken er overasskende ganske underholdende å bare stå å se på, for alle kjører scooter! Ungdommene, og de gamle kjører scooter. Menn i dress, damer i bikini, og husmødre i kjoler, noen også i heldekkende hijab kjører scooter.

Etter innkjøp av månedskort ble gjort, måtte man teste ut bussen. Det var første gang jeg gjorde noe på egenhånd i denne byen, og ble ganske stolt da jeg klarte meg igjennom det levende. Bussen blir nemlig pakka overasskende full, og siden de ikke har ordentlig asfaltveier, men har tatt Bergens brostein og fylt alle veiene med, så blir det en helt utrolig humpete og bråkete tur, spesielt med busser som ikke akkurat oppfyller ffr-krav!

Maten i Roma må jeg si jeg er ganske skuffet over hittil! Det viser seg nemlig at italiensk mat i Norge er langt i fra italiensk mat! Vi skulle bestille en italiensk pizza, og alle får utdelt en delvis svidd steinovnsstekt pizzabunn med litt tomatpuré, ansjos og bacon! Den ”italienske” pizzaen til Dr.Oetker i Norge slår den tradisjonelle pizzaen langt ned i melposen! Nå har vi bare vært her i 5 dager da, så jeg venter spent på at Italia skal knuse mitt nålevende skuffa inntrykk av maten, men når sant skal sies er også den ”italienske” pastaen i Norge mye bedre enn hva vi får her for 9 euro tallerkenen! På den lokale Soi Desparo (Spar butikken faktisk.. Og her har de ikke momsfradrag på frukt, men samme poser!) lo de høyt når jeg direkte-oversatte: Hvorfor har dere ikke bedre ”hybel-mat” her? Hybelmat er tydeligvis ikke et begrep de har her i Italia, her lages alt fra grunn.

Nå kan det høres ut som jeg er rimelig skuffa, men jeg lever egentlig det ganske søte liv her i Roma, med vin for 1 euro flaska, og andre deilige fordeler. Nei, kort oppsummert, og noe avvikende fra det som står ovenfor, så er Roma en helt herlig plass å være, bare ganske dyrt for den konkurse studenten som jeg er. Ikke det at Satans Lånekasse for Utdanning har klart å få ut fingeren fra en viss kroppsåpning ennå, så der er det lite økonomisk støtte å få så langt. 3 ganger 3 hurra for sponsende herkomst sier bare jeg!

Jeg har mange morsomme historier jeg har tenkt å dele, men akkurat nå ligger min helt utrolig fantastiske romkamerat og sover, så det får bli ved en senere anledning. Til da –
Ciao bella!

"Dårlig inntrykk" knuser på bortebane

Ute står to tisper i hagen og jokker på hverandre. Bra start på dagen. Det er forresten snakk om hunder.

- Ikke spis jordbærene! Sier mamma og slår meg på den skyldige handa.
- De er til besøket.
Gaaah!! Her kommer jeg, fra Svalbard, har ikke spist et jordbær i sin opprinnelige biologiske form på 3 år, mamma får besøk fra Sørlandet, hvor jordbær vokser som muggsopp, men nei, ikke spis jordbærene, de er til de langreisende, som for øvrig har valgt å reise hit på eget initiativ, og vi på ingen måte skylder dem tjenesten av å servere jordbær..

- Besøk?
Jeg står i fotballshorts, hettegenser, og har på ingen måte forberedt utseende mitt på å gjøre førsteinntrykk hos familievenner. 10 minutter siden jeg åpnet øynene for første gangen denne dagen, står med et kaldt pizzastykke i hånda når det ringer på døren. Ser meg kjapt rundt for rømningsmuligheter. Eller sminke.

Må rømme. Vinduet? Nei, trappa funker. Løper ned trappa og slår døra igjen bak meg. Haha, Lotta 1, dårlig første inntrykk 0! Hun seirer igjen. Vinnergleden holder ikke lenge. Husets far lukker opp døra og ber minstejenta slutte å være så barnslig, komme ut og si hei til de som kommer på besøk. Hun rekker ikke skjule sin egentlige identitet før hun får øye på 2 smukke sørlandsgutter som kritisk, og uten nåde måler henne som en bakfull snåling som hører mer hjemme på plata. Ingen muligheter for tilbaketrekning (eller legge på sminke eller på noen måte freshe seg opp). Dårlig førsteinntrykk går til angrep, skyter og det er MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅL!

Tilhengerne av bortelaget jubler når Lotta trekker seg tilbake (inn på badet) hvor hun skifter til passende kampdrakt og krigsmaling. For å gjøre opp for første omgang, bestemmer hun seg nærmest ubevisst for å prøve å gjøre det godt igjen. Ute i hagen blant de jokkende tispene i hundegården ser hun muligheten for å imponere. Hjemmelaget har en utrolig kontroll over banens kamphunder, og når bortelaget viser interesse for å se på de uhemmede beistene tenker hun ikke over det, når hun åpner døren til hundegården. Vanligvis ville dette gått som smurt, Lotta er vanligvis som en godhjertet Hitler ovenfor disse kreaturene som rutinemessig oppfører seg som lydige sirkusløver i hennes påsyn.

Aiaiai, noe uventet har inntruffet! Det er løpetid i gården, det burde hun skjønt av den tidligere jokkingen som tok plass. I stedet for å følge hennes direkte ordrer, benytter de første muligheten for å løpe henne ned, med en takling som selv ville gjort Ronaldo målløs! Krekene løper ut av all rekkevidde, i et eneste stort kaos, som resulterer i ubehøvlet skriking og roping fra Lottas side. Arne Skeie ville forlatt kommentatorboksen for lenge siden, denne kampen er for lengst vunnet av bortelaget. Sørlandsguttenes inntrykk av hjemmelaget er komplett, hun er tydeligvis helt idiot. En uønsket bytting av spillere på hjemmelaget skjer, og far i huset får raskt gjenvunnet kontrollen over kennelen, Lotta sitter på benken, og eier et sterkt ønske om å bli sittende der. Hva er det som skjer? Den vanligvis inntrykksvinnende Lotta er knust sønder og sammen.

Kampen varte ikke mer enn i grovt 90 minutter, ekstraomganger er unødvendig. Det tapende laget er likevel det laget som avslutter kampen mest lykkelig – over at kampen heldigvis er over og at det ikke vil bli en ny kamp, i hvert fall ikke denne dagen. Skuffet, flau men overlykkelig går hun inn i garderoben og lukker døren bak seg.

Visst kan Lotta blogge!

Her satt jeg en kjedelig mandagskveld, også kom jeg over en helt genial side. Forfatteren er min fremtidige ektemann (fant ham! Mamma, sleng på duken, nå blir det bryllup!) -en historiestudent som har skrevet ned tanker i godt over et år nå. Det endte med at jeg lå å lo mens jeg leste meg igjennom alle innleggene gutten har publisert der, og nå sitter jeg å skal forsøke å blogge selv. Kjenner jeg meg selv rett, er dette bare et av de sprø og kortvarige innfallene jeg bruker å få midt på natta - men det er verdt et forsøk.

- Scroll ned, så finner du faktisk blogg-innlegg, tidligere kjent for å være upublisert, skrevet av Lotta selv. Utrolig, ikke sant?

Den korsfestede kioskdama

Dama på kiosken begynner virkelig å irritere meg. På grunn av konstant kjedsomhet og mangel på kreativitet har jeg gått ofte på kiosken i det siste. - Hei! Sier jeg og smiler. Hun svarer ikke engang! Posene bak den lille disken hennes må være det mest dyrebare hun har, for de gir hun ikke ut før du legger deg ned på gulvet og faker et epileptisk anfall, i hysterisk fortvilelse for å måtte bære alt med hendene. Uansett hvilken film du spørr etter, så har de den tydeligvis ikke. Står du allerede med den i handa, så har de den heller ikke. Hun svarer ikke når jeg spørr henne om noe, hun svarer aldri på verken hei, hadet, ses senere, god påske, takk skal du ha, værsågod, god jul, godt nyttår eller god bedring. Hennes overlegne skarphet gjør meg virkelig nervøs. Har lovt meg selv å spørre henne om det er noe galt neste gang jeg ser henne, som i følge mitt nye forsøk på en bedre livsstil, blir lenge til. Hvem vet? Kanskje hun, helt alene, bærer verdens sorger på sine skuldre.

Svalbard Indianere

Østlending - Hva spiser reinsdyr på Svalbard?
Meg - Planteføde. Gress, planter.
Ø - Hæ? Spiser ikke den fisk?

Ja, jeg syns jeg ser det. Fiskespisende reinsdyr. Jeg skjemmes over visse søringers lite reflekterte oppfatning av min vakre øy. Overraskende mange har spurt om jeg ikke har sett pingviner i det siste. Pingviner ble sist sett på Sydpolen.

Mange har også en oppfatning av at vi bor i gruver under fjellet. Ja, 40 % av befolkningen her jobber innenfor kullnæringen, men nei, boforholdene flere km inne i fjellet er ikke tilfredsstillende. Vi bor i hus (tenk det!) på bakken. Hus, ganske ofte, enda rikere utstyrt enn mange hus nede. På grunn av suvereniteten, så har ikke Svalbard merverdiavgift så ting, og da betyr det at ting her oppe koster 25% mindre enn det gjør i Norge. Frakt kommer i tilegg. En pakke sigaretter? 12 kroner. En flaske vin? 30 kroner. En helt vanlig liten halvkilos Norvegia ost? 86 kroner. En liter juice? 39 kroner. Mange sier det er billig på Svalbard, noe som delvis stemmer. Klarer du å leve på tobakk, rødvin og indrefilet så skal jeg love deg en rimelig hverdag! Men er du som resten av oss, avhengig av pålegg på brødskiva, melk og grønnsaker så er det, bom basta, mye dyrere enn nede på fastlandet.

Meg - Jeg savner deg sånn! Komme på besøk snart, eller?
Kusine - Komme på besøk til Svalbard?
M - Ja?
K - Nei, sorry ass.. Jeg spiser ikke rått kjøtt..

Mange lurer på hvor Svalbard er i verden. Har du kommet til Nordpolen så har du gått for langt. Svalbard er ganske midt i mellom Tromsø og Nordpolen. Mange tror også at det er en veldig liten plass. Svalbard er på størrelse med 1/5 del av Norge, så ganske mye større enn de fleste fastlandsbyer, ja. Det bor i overkant av 2000 personer her, og de fleste bor i Longyearbyen eller i den russiske byen Barentsburg. Folket som bor her oppe kalles verken samer, eskimoer eller Svalbard-indianere.

Tilfeldig Plagsom Nettby-bruker - Åssen er det at du kan sitte på internett når du lizzm er på Svalbard?
Undertegnede - Nei, det var en tysker her oppe under den 2. verdenskrig som glemte pcen sin. Det er litt slitsomt da, for vi må sveive den i gang, også må jo alle som bor her dele på den.
TPN - Serri?? Er ikke det jæævli stress a?


Svalbard er ellers kjent for sine imøtekommende, positive innbyggere, sin lamslående natur og dyre- og fuglemangfold. Svalbard har en av Norges beste videregående, med teknisk utstyr til tusen og mange lærere per elev i forhold til fastlandet.

Jeg flyttet til Svalbard når jeg var 15 år. Siden det har jeg bodd her alene på hybel. Det fungerer kjempebra.