"Dårlig inntrykk" knuser på bortebane

Ute står to tisper i hagen og jokker på hverandre. Bra start på dagen. Det er forresten snakk om hunder.

- Ikke spis jordbærene! Sier mamma og slår meg på den skyldige handa.
- De er til besøket.
Gaaah!! Her kommer jeg, fra Svalbard, har ikke spist et jordbær i sin opprinnelige biologiske form på 3 år, mamma får besøk fra Sørlandet, hvor jordbær vokser som muggsopp, men nei, ikke spis jordbærene, de er til de langreisende, som for øvrig har valgt å reise hit på eget initiativ, og vi på ingen måte skylder dem tjenesten av å servere jordbær..

- Besøk?
Jeg står i fotballshorts, hettegenser, og har på ingen måte forberedt utseende mitt på å gjøre førsteinntrykk hos familievenner. 10 minutter siden jeg åpnet øynene for første gangen denne dagen, står med et kaldt pizzastykke i hånda når det ringer på døren. Ser meg kjapt rundt for rømningsmuligheter. Eller sminke.

Må rømme. Vinduet? Nei, trappa funker. Løper ned trappa og slår døra igjen bak meg. Haha, Lotta 1, dårlig første inntrykk 0! Hun seirer igjen. Vinnergleden holder ikke lenge. Husets far lukker opp døra og ber minstejenta slutte å være så barnslig, komme ut og si hei til de som kommer på besøk. Hun rekker ikke skjule sin egentlige identitet før hun får øye på 2 smukke sørlandsgutter som kritisk, og uten nåde måler henne som en bakfull snåling som hører mer hjemme på plata. Ingen muligheter for tilbaketrekning (eller legge på sminke eller på noen måte freshe seg opp). Dårlig førsteinntrykk går til angrep, skyter og det er MÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅL!

Tilhengerne av bortelaget jubler når Lotta trekker seg tilbake (inn på badet) hvor hun skifter til passende kampdrakt og krigsmaling. For å gjøre opp for første omgang, bestemmer hun seg nærmest ubevisst for å prøve å gjøre det godt igjen. Ute i hagen blant de jokkende tispene i hundegården ser hun muligheten for å imponere. Hjemmelaget har en utrolig kontroll over banens kamphunder, og når bortelaget viser interesse for å se på de uhemmede beistene tenker hun ikke over det, når hun åpner døren til hundegården. Vanligvis ville dette gått som smurt, Lotta er vanligvis som en godhjertet Hitler ovenfor disse kreaturene som rutinemessig oppfører seg som lydige sirkusløver i hennes påsyn.

Aiaiai, noe uventet har inntruffet! Det er løpetid i gården, det burde hun skjønt av den tidligere jokkingen som tok plass. I stedet for å følge hennes direkte ordrer, benytter de første muligheten for å løpe henne ned, med en takling som selv ville gjort Ronaldo målløs! Krekene løper ut av all rekkevidde, i et eneste stort kaos, som resulterer i ubehøvlet skriking og roping fra Lottas side. Arne Skeie ville forlatt kommentatorboksen for lenge siden, denne kampen er for lengst vunnet av bortelaget. Sørlandsguttenes inntrykk av hjemmelaget er komplett, hun er tydeligvis helt idiot. En uønsket bytting av spillere på hjemmelaget skjer, og far i huset får raskt gjenvunnet kontrollen over kennelen, Lotta sitter på benken, og eier et sterkt ønske om å bli sittende der. Hva er det som skjer? Den vanligvis inntrykksvinnende Lotta er knust sønder og sammen.

Kampen varte ikke mer enn i grovt 90 minutter, ekstraomganger er unødvendig. Det tapende laget er likevel det laget som avslutter kampen mest lykkelig – over at kampen heldigvis er over og at det ikke vil bli en ny kamp, i hvert fall ikke denne dagen. Skuffet, flau men overlykkelig går hun inn i garderoben og lukker døren bak seg.