fredag 27. februar 2009

Kan noen ringe Omo Ultra 911?


Jeg møtte Eggemannen i dag.

Jeg stod nede på fellesvaskeriet og vasket klær når jeg innser at buksa jeg har på meg egentlig burde vaskes med det jeg stod og kastet inn i maskinen. Siden jeg da skulle bære opp noen av mine tidligere vasket, nå tørre, bukser kunne jeg jo likegodt bare skifte med en gang. Jeg tar av meg buksa, og står med rumpa i været, og hodet ganske langt plassert inne i maskinen. Jeg hører at det kommer noen, og i all forferdelse klarer jeg sjarmerende nok å slå panna inn i døra til vaskemaskinen. Jeg snur meg og ser rett på Eggemannen, som allerede har funnet situasjonen ganske komisk.

Jeg skjønte fort at det naturlige ville være å fnise rødmende, mens jeg kaster på meg nærmeste bukse. Dette ville bety at jeg ville måtte rødme å kikke ned i gulvet de forhåpentligvis ikke-eksisterende neste gangene jeg møter på han, slik normale mennesker ser ut til å finne naturlig. Jeg bestemte meg for å gjøre det motsatte. Jeg løftet opp kurven med mine tørre klær, sa hei, og la til et raskt: "Fint vær i dag", før jeg stoppet ganske så dramatisk opp, kikket på buksene hans med mitt beste sjokkerte, mildt fascinerte ansiktsuttrykk. Jeg la til et ganske bestemt "Hm". Du hadde skjønt det hvis du hadde hørt det, men den skjulte meningen i det er hvert fall: "Haha, neimen se på det! Har du bukser på deg du a? Hva i alle dager.. jaja, finnes vell slike og.." - før jeg møtte blikket hans, og prøvde å etterligne blikket jentene i 6.klasse som var biologisk utstyrt til å allerede kunne bruke BH, ga oss som ikke kunne det. Altså et ganske nedlatende, likevel tilsynelatende sjarmert men overordnet blikk. Ganske komplekst. Jeg tror jeg lyktes imitasjonen, eller så var han bare mildt sagt sjokkert, han rødmet i hvert fall. Jeg står i truser og knaller hodet mitt og skriker til når folk kommer, mens han står og rødmer for han var idiotisk nok til å ta på seg bukser den dagen. Mission completed. Touchè!

Jeg går videre non-chalant med kurven under armen opp alle de 5 trappene jeg må gå for å komme meg inn i pent-house leiligheten vår. Siri kastet et blikk på meg før hun fortsatte med sitt, ikke det minste overasket over at jeg snubler andpusten inn i truse etter et besøk med vaskemaskinen.

I ettertid har jeg skjønt at i følge b.a Amerikanske filmer og annet populistisk gjødsel-potensiale, gjerne kunne brukt denne scenen i et av sine makkverk, bare at scenen videre ville utspilt seg i en mer erotisk natur. Dette ville selvsagt også hatt innvirkning på den aktuelle skuespillerens trusevalg, noe jeg dessverre ikke tenkte på den morgenen.

Ingen kommentarer: