Samtale med en østlending Vol 1

Bakgrunn for samtalen:
Jeg har bodd et halvt år i Oslo for noen år siden, så når jeg bodde i Roma la jeg noen ganger om dialekten til Oslo-dialekt for visse personer i klassen ikke alltid skjønte hva jeg sa.

Osloperson: Hvordan har du lært deg å snakke norsk?
Meg: Hæ?
O: Ja, siden noen ganger hører jeg at du faktisk kan snakke norsk, hvordan har du lært deg det? Lærer dere det der oppe i nord?
M: Øhh..
O: Du er ganske flink til å snakke norsk også, i hvert fall med tanke på at du er fremmedspråklig til vanlig..
M: Fremmeds.. What!?

Nå detter jeg ut av samtalen, i stum beundring, mens Osloperson2 tar over.

OII: Ja, men de må jo begynne på universitet her nede i Norge, hvis de skal gå på universitet, så da må de jo lære seg å snakke bokmål. Tror kanskje de har noe sånn forberedende kurs på det, eller noe sånn liksom..
O: Når de går på barne/ungdoms/videregående skole så får de sikkert bøker og sånn på sitt språk, men kan de få det på universitet også?
OII: Ja, det kan jo sikkert spesialbestilles.
O: Litt kjipt for de da, som i tillegg til å begynne på et vanskelig kurs, må konkurrere om gode karakterer med oss norske..

Samtalen fortsetter, men dreier seg mer om hvorfor denne "isfronten" mellom Oslo og resten av Norge har oppstått, og de konkluderer:

O: Det er jo bare for at de er sjalu på oss som bor i Oslo da, og at de ikke gjør det. Det er kun derfor de ikke liker oss, det er fordi de er missunnelige. Det er jo faktisk litt synd i dem som må bo der..
OII: Ja, serr, jeg veit!

...

Merk: Bildet er kun ment som en illustrasjon! All likhet med virkelig tilfelle er har skjedd ved tilfeldighet.